Det er daglige kamper i hagen for tiden. Jeg husker jeg så ei som spurte følgende spørsmål: Hvordan bli kvitt skjærer i hagen? Svaret er enkelt og greit: Håp at du får gråtrost som hekker i hagen eller hos naboen. For om det er tilfelle er det ingen kjære mor! Det er ikke noe enklere om du er kråke. Her på gårdene er det to kråker og to skjærer som lusker rundt. Så fort de nærmer seg fuglematen, hører jeg gråtrostens hese skratting og så farer det en grå fugl i vill fart forbi vinduet. Kråkene blir regelrett bæsjet ned av gråtrosten (kallenavn er skittrast), og går konstant med fugleskit i fjærdrakta.
Gråtrosten har rigget seg fint til å trærne i hagen, og her ser de det som skjer. Det tar ikke mange sekundene fra inntrengeren har forsøkt å luske seg inn, til de blir oppdaget. Flaggspetten har også fått gjennomgå en dag her.
Skjæra er smart og gjemmer seg blant grenene i kirsebærtreet. Da kan den holde seg skjult til gråtrosten er borte, for så snike seg bort til maten igjen...
Freden varte ikke lenge, plutselig kommer kjeftasmella jagende og opp i kirsebærtreet bærer det igjen.
Gråtrosten blir sittende litt i treet, ganske så sint, før den innser at at den får ta seg en pause for denne gangen.
Så fort gråtrosten er borte, kommer skjærene snikende bort til maten igjen.
Noen munnfuller senere er det i gang igjen...
Gråtrostene leter rundt etter skjærene, som denne gangen har gjemt seg i plommetreet.
Skjæra prøver å hoppe ned fra treet, men denne gangen er den altofr nærme gråtrostens vaktpost og har ingen sjans til å komme seg avgårde usett.
Når adrenalinet er høyt, kan selv venner bli uvenner når de må dele tre i en stresset situasjon. Plutselig barket skjærene sammen innimellom grenene og gikk rett i bakken, hvor den ene holdt den andre nede.
Men nok fikk sannelig være nok, mente gråtrosten og skiller kranglefantene og deretter kjeppjager de avsted. Slikt tøys er ikke greit!
En liten pustepause utenfor gråtrostens teritorium må til for å få roet seg ned. Skjæra hoster og rister seg, og er tydelig oppjaget.
Men skjæra er ingen pingle! Etter et par minutter er den tilbake igjen, for mat må man ha!
Gråtrosten har rigget seg fint til å trærne i hagen, og her ser de det som skjer. Det tar ikke mange sekundene fra inntrengeren har forsøkt å luske seg inn, til de blir oppdaget. Flaggspetten har også fått gjennomgå en dag her.
Skjæra er smart og gjemmer seg blant grenene i kirsebærtreet. Da kan den holde seg skjult til gråtrosten er borte, for så snike seg bort til maten igjen...
Freden varte ikke lenge, plutselig kommer kjeftasmella jagende og opp i kirsebærtreet bærer det igjen.
Gråtrosten blir sittende litt i treet, ganske så sint, før den innser at at den får ta seg en pause for denne gangen.
Så fort gråtrosten er borte, kommer skjærene snikende bort til maten igjen.
Noen munnfuller senere er det i gang igjen...
Gråtrostene leter rundt etter skjærene, som denne gangen har gjemt seg i plommetreet.
Skjæra prøver å hoppe ned fra treet, men denne gangen er den altofr nærme gråtrostens vaktpost og har ingen sjans til å komme seg avgårde usett.
Når adrenalinet er høyt, kan selv venner bli uvenner når de må dele tre i en stresset situasjon. Plutselig barket skjærene sammen innimellom grenene og gikk rett i bakken, hvor den ene holdt den andre nede.
Men nok fikk sannelig være nok, mente gråtrosten og skiller kranglefantene og deretter kjeppjager de avsted. Slikt tøys er ikke greit!
En liten pustepause utenfor gråtrostens teritorium må til for å få roet seg ned. Skjæra hoster og rister seg, og er tydelig oppjaget.
Men skjæra er ingen pingle! Etter et par minutter er den tilbake igjen, for mat må man ha!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar