TirsdagsTema: Sørgelig

Denn ukens TirsdagsTema er sørgelig, og jeg kunne sikkert snakke mye om, men jeg valgte en sorg som er ganske fersk, og som har vært et tema tidligere her på bloggen. Det er sorgen over en firbent venn som ikke er med meg lenger, men også sorgen over noe som ikke lenger er endel av mitt liv. Hundelivet, konkurranser, reising og venner.

I oktober sovnet min kjære Frekja inn. Hun rakk nesten å bli 17 år. Endel av meg har ikke klart å sørge skikkelig, men når jeg kjenner etter er det en stor, tom plass inne i meg. Frekja ble født hos oss og hun har vært med meg siden den gangen. Vi har gjort mye sammen og reist både i Norge og Sverige. Først drev vi med agility, etterhvert startet vi med heelwork to music. Reisen har vært lang og vi har møtt mange flotte mennesker i både inn- og utland. Men med Frekja var reisen over for denne gangen. Hva fremtiden bringer, vet jeg ikke. Vi har en hund fortsatt, men hun er samboers hund, godt voksen, sta og det hadde blitt en vanvittig jobb å få henne konkurranseklar. Så mest sannsylig skjer ikke det.

Skal jeg få meg ny hund? Det er ikke umulig. Men det er ikke tiden for det nå. Helse, økonomi og andre faktorer gjør at det mest sannsynlig ikke er et tema på flere år. Så for nå så er det ikke tiden for et aktivt hundeliv. Det er trist kjenner jeg. Heldigvis har jeg hestene, men de fyller ikke helt det tomrommet. Hvem skulle vel tro at man savnet det å stå opp klokken 5 om morgenen, sette seg i bilen for å kjøre mange mil, for så å høre på bjeffing hele dagen? Men jeg gjør faktisk det. Det var en fase i livet, og kanskje kommer det tilbake. Men akkurat nå savner jeg Frekja og det livet hun representerte sammen med meg. Det har vært flere andre hunder med på den veien, men hun var den som var med lengst og hun var foreløpig den siste.

Nå har jeg bare en grav å gå til, men hun vil alltid være en viktig del av meg og den som lærte meg mest om hund. Hvil i fred min venn!