6. desember kalles fra gammelt av Nilsmesse, en dag som feires til minne om Sankt Nikolas. Dette er en ortodoks og katolsk feiring, som har forankret seg også utenfor religiøse miljøer. Den hellige Nikolas var biskop i Myra, Lykia (nå Tyrkia). Han døde på 300-tallet, den 6. desember, da han ble offer for kristendomsforfølgelse.
Sankt Nikolas var blant annet de sjøfarendes helgen, og det ble sagt at man på Nilsmesse ikke skulle reise fra havn med skip. Han er også helgen for fiskere, reisende, barn og fattige, for å nevne noen.
Sankt Nikolas er kjent for at han hjalp fattigfolk med gaver. Sankt Nikolas er julenissens stamfar. St Nikolas ble etterhvert til Santa Claus, etter at hollendere tar han med seg til Amerika. Tilslutt ble han bosatt på nordpolen og kledd i rød drakt av Coca Cola, og tradisjonen julenissen ble født. Navnet Nils er årsaken til at vi i dag bruker ordet nisse her hjemme. Det finnes en teori om at sleden og reinsdyret kommer fra Tor med hammeren, som reiste over himmelen med geitebukker og vogn, og fra det finske eventyret Far Frost, som kom i en slede trukket av reinsdyr. Sinterklaas bruker tradisjonelt hest. I våre dager har vi flyttet gavene til julaften, med unntak av Belgia og Nederland.
I Belgia og Nederland feires dagen ved at Sinterklaas og hans medhjelper Zwarte Piet, gir gaver til barna kvelden før. Barna setter ut en sko foran peisen, som Zwarte Piet fyller med godter. Denne dagen er, etter bursdager, en av de viktigste gavedagene for barna. Zwarte Piet (Svarte Petter), skal etter en legende, være en slave som Sankt Nikolas friga og som bestemte seg for å følge Nikolas istedet for å være fri alene.
Her hjemme var nissen, tidligere kalt gardvord, haugenbonde, tuft eller tomte. Det var en vette som passet på gården. Hvis man irriterte nissen, ville han la det gå utover folket på gården. For å blidgjøre nissen, ga man han gaver og satt f.eks. ut grøt på julekvelden.
På primstaven finner man med ei bispelue, bispestav eller bokstaven N. Dagen er navnedag for Nils, Nikolai og Nikolashar. Nils er den nordiske formen for Nikolas.
Her hjemme var det tradisjon og reparere sko denne dagen. Det sies å være en farlig dag i følge norsk folketro, og man måtte passe seg for uhell. Det var nå kun en uke igjen til Lussi langnatt, natten da de mørke kreftene ble sluppet løs før jul. Du måtte ikke plystre på Nilsmesse. Da påkaller du djevelen og det vil gå deg ille. Er du så uheldig at du møter kvinnfolk mens du drar på jakt, er det bare å dra hjem igjen. Du vil aldri få skutt noe nå.
Det samme gjelder om du legger ut på reise denne dagen. For å avverge uhell, må du spytte tvers over veien før du passerer en kvinne... Du bør heller ikke snu deg etter at du har passert henne, for da vil du se de underjordiske. Ikke kan du gå midt i veien heller, for da vil du kunne møte på de onde.Er du så uheldig å se et papir liggende i veien, må du spytte og tråkke på det før du tar det opp, hvis ikke vil det bringe med seg fanteri. Man måtte ikke bruke kniv, eller annet skarpt redskap. Faren for at du ville skjære deg så blodet rant overalt, var stor. Hvis barn fikk magesyke på nilsmesse, kunne man helbrede barnet ved å endevende det tre ganger. Dette ble kalt magestøping, fordi man magen snudde seg opp ned.
Om ikke alt det var nok, i dag vil faren for at du går deg vill i skogen eller ukjente steder, være stor. Men, hvis du tar på deg lua på vrangsiden, vil du ikke gå deg vill. Har du glemt å vrenge den, må du gjøre det straks og du vil vite hvor du er.
Nilsmesse er dagen for den gamle skikken å "klæ stolen" for å bli spådd. Man kler en stol og setter fram drikke som øl, brennevin, melk og vann på høyseteenden. Den som skal bli spådd, setter seg i stolen i løpet av kvelden og stirrer på klærne. Presis ved midnatt vil den tilkommende vise seg for å drikke av en av skålene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar