Natten mellom 12-13. desember er årets farligste natt. Den var i følge romersk tidsregning den lengste natten i året, en natt fyllt av overtro og uhygge. I vår tid snur ikke sola før 21. desember, men i gamle dager feiret man midtvinterfest den 12. Dette var natten hvor man helst holdt seg inn.
I kveld begynte juleperioden i Norden. Det var viktig at man nå var godt i gang med juleforberedelsene. Tresking og spinning burde være unnagjort og julebaksten være godt i gang.
Lussi var en vette med et voldsomt temperament. Hun var trolig en representant for de underjordiske. Utifra flere sagn skal hun ha vært Adams første kone og de underjordiskes stammor. Hun viste seg sent på kvelden den 12. desember, for å sjekke om alle gjøremål var i rute. Var ikke alt gjort innen julaften, ble hun veldig sint og kom ned pipa og inn i huset. Hun kunne til og med finne på og rive ned hele pipa. Hennes hvite, forvridde ansikt kunne noen ganger sees mot ruta. Hvis hun ikke likte det hun så, kunne hun si følgende:
Andre måter å verne seg på, var å tegne et kors av tjære eller skjære et kors inn over alle dører og vinduer på gården. Gjenstander av stål under sengen og levende lys kunne også gi beskyttelse.
Denne natten kunne dyrene prate, og sladderen ble spredd mellom båsene. Siden natta var så lang, måtte dyrene tygge maten to ganger, ellers ble de veldig sultne. Noen trodde at hornene til kyrne snudde seg gal vei eller snurret rundt i stor fart. Hestene ble ofte skamridd om natten. Over stalldøra måtte man spikre opp en ihjelslått ugle, for beskyttelse.
Det het seg at det var flere som var ute denne natta, for å sjekke at alt sto til slik det skulle. Åsgårdsreia, julebukkene og nissen var også ute, og alles oppgave var den samme. Alle trollkjerringer var nå ute. De kunne gå forkledd som vanlige folk. For å avsløre dem, la man et hestebissel innenfor kirkedøra. Når trollkjerringa kom inn, ville hun vrinske som en hest.
Utifra det man kan finne av informasjon, kan det være vanskelig å skille Lussinatt og Luciadagen, som kommer dagen etter. Gammel folketro og katolske skikker blandes ofte, men Lussi har ikke noe med Lucia å gjøre. Lussi er mer trolig oppkalt etter Lucifer. Lucia stiger frem med lyset, etter årets mørkeste natt, og hun led martyrdøden på 300-tallet.
I kveld begynte juleperioden i Norden. Det var viktig at man nå var godt i gang med juleforberedelsene. Tresking og spinning burde være unnagjort og julebaksten være godt i gang.
 |
| Julereia (1922) av Nils Bergslien |
Lussi var en vette med et voldsomt temperament. Hun var trolig en representant for de underjordiske. Utifra flere sagn skal hun ha vært Adams første kone og de underjordiskes stammor. Hun viste seg sent på kvelden den 12. desember, for å sjekke om alle gjøremål var i rute. Var ikke alt gjort innen julaften, ble hun veldig sint og kom ned pipa og inn i huset. Hun kunne til og med finne på og rive ned hele pipa. Hennes hvite, forvridde ansikt kunne noen ganger sees mot ruta. Hvis hun ikke likte det hun så, kunne hun si følgende:
Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!Lussi hadde med seg Lussiferda. Lussiferda var en gjeng med tusser, troll og hulderfolk. Sammen kom de flyvende på ildglødende hester. Så de mennesker og dyr ute, tok de dem gjerne med seg og det kunne drøye lenge og vel før de slapp dem igjen. Oppdaget man Lussiferda komme, skulle man kaste seg på bakken og strekke armene ut til siden så man så ut som et kors. Da ville man bli oversett. Det sies at man risikerte at sjelen til sovende ble revet med og ført langt avsted. Man brant gjerne lys utenfor husene, og det var alltid en som var våken om natta og holdt vakt. Noen steder lot man en av gårdens ungjenter gå, kledd i hvitt med lys i hånd. Hun skulle gå rundt huset og synge ved hvert hjørne:
Lussinatt lange,
intet være bange.
Gud beskytte gård og grunn,
fisk i vann og fugl i lund.
Intet være bange,
Lussinatt lange.
Andre måter å verne seg på, var å tegne et kors av tjære eller skjære et kors inn over alle dører og vinduer på gården. Gjenstander av stål under sengen og levende lys kunne også gi beskyttelse.
Denne natten kunne dyrene prate, og sladderen ble spredd mellom båsene. Siden natta var så lang, måtte dyrene tygge maten to ganger, ellers ble de veldig sultne. Noen trodde at hornene til kyrne snudde seg gal vei eller snurret rundt i stor fart. Hestene ble ofte skamridd om natten. Over stalldøra måtte man spikre opp en ihjelslått ugle, for beskyttelse.
Det het seg at det var flere som var ute denne natta, for å sjekke at alt sto til slik det skulle. Åsgårdsreia, julebukkene og nissen var også ute, og alles oppgave var den samme. Alle trollkjerringer var nå ute. De kunne gå forkledd som vanlige folk. For å avsløre dem, la man et hestebissel innenfor kirkedøra. Når trollkjerringa kom inn, ville hun vrinske som en hest.
Utifra det man kan finne av informasjon, kan det være vanskelig å skille Lussinatt og Luciadagen, som kommer dagen etter. Gammel folketro og katolske skikker blandes ofte, men Lussi har ikke noe med Lucia å gjøre. Lussi er mer trolig oppkalt etter Lucifer. Lucia stiger frem med lyset, etter årets mørkeste natt, og hun led martyrdøden på 300-tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar