søndag 24. juli 2016

Kirsebærdager


I fjor var kirsebærtreet et trist syn. Mange kvister uten løv, og lite bær. Jeg husker ikke hvor mye jeg plukket, men det ble vel godt under kiloen vil jeg tippe. Det holdt til syltetøyet til juleriskremen. Jeg tok en runde og klippet vekk alle de døde kvistene, og i år ble det en hel annen mengde med kirsebær.



Jeg ble litt nervøs da jeg så at bærene ville bli modne midt i ferien vår. Det hadde vært typisk om fuglene og innsektene hadde spist opp alt innen jeg kom tilbake! Men heldigvis sto det modne bær og ventet på meg, og jeg fikk fylt bøtte etter bøtte. Desverre er treet veldig dumt plassert, i en skråning. Det er ikke så veldig lett å få satt opp en stige støtt, eller komme skikkelig til.


Løsningen ble traktorskuffa. Samtidig fikk jeg klippet vekk litt flere tørre grener, som jeg ikke kom til i fjor. I vinter skal treet beskjæres skikkelig, så kanskje det vil bli ennå lettere å komme til (så man ikke trenger å leke slangemenneske innimellom grenene).


Jeg må være ærlig og innrømme at jeg har gått litt i surr når det gjelder antall kilo. Jeg tror jeg kom opp i ca. 10, hvis ikke mer. Jeg kunne sikkert ha plukket mer, men så ble det noen skrekkelig varme dager og den bakre delen av treet er litt vanskelig å komme til ordentlig. Jeg har fått laget litt saft, syltetøy, en kompott og frosset ned endel. Har man jo først plukket bær, så er det jo også rensing, og det tar tid! Til neste år skal det nok planlegges litt bedre tror jeg, slik at jeg faktisk har et par dager som bare skal gå til bærene. Nå har jeg malt bokhylle innimellom blant annet.


Det år rense kirsebær er en omstendelig prosess, om man skal ha ut steinene. Saftkoking er jo greit, der kan steinene bare være i. Mentil  alt det andre er det greit å få ut steinene, og jeg liker å fryse de ned stenfrie. Da er det mindre jobb om jeg plutselig skal ha noen bær.

Jeg leste et sted at man kunne bruke et sugerør for å fjerne kirsebærstener. Det ble prøvd ut i fjor, med stor suksess. Jeg dytter stenen ut fra baksiden og ut av hullet hvor stilken skal sitte. Bare pass på at sugerøret gradvis fylles opp av saft, slik at det ikke plutselig renner ut andre enden (det er bare å tømme det ofte, så er det ikke noe problem).


Jeg fikk låne mammas gamle saftekjele, og jeg kjenner at dette er noe som står høyt på ønskelisten min. Tidligere har jeg kokt plommesaft i vanlig kjele, og det har vært en omstendelig prosess når man skal sile ut saft fra fra restene. Med saftkoker går prosessen mer eller mindre av seg selv (den skal bare stå og dampe med en kjele kokende vann under seg), og sukkermengden har blitt redusert betydelig. Det er anbefalt å bruke 100-200 gram pr. kilo bær. Jeg tok 100 gram, siden bærene er ganske søte i seg selv, og det fungerte bra. Første runden, ble litt svak. Vi skulle på kino, og jeg tappet saften etter ca. 1 1/2 time (som var anbefalt). Runde to, lot jeg den stå litt lenger og kokte den opp litt etterpå for å redusere den litt. Da ble den litt sterkere (den første safta hadde et blandingsforhold på 1:2). Jeg får prøve meg frem litt. Learning by doing er det jo noe som heter!

Til dessert her om dagen, forsøkte jeg meg på kirsebærkompott og det ble utrolig godt! Jeg fikk klar beskjed om at det måtte jeg lage oftere. Jeg doblet oppskriften (jeg skulle fôre 3 voksne mannfolk med den kompotten) og brukte 1 kg. rensede vær. De kokte jeg uten vann (oppskriften nevnte vann, men bæra er så saftige i seg selv), sammen med 2 dl. sukker. Mens det kokte, rørte jeg 3 ss potetmel ut i 4 ss kaldt vann, og blandet det inn etter at kompotten hadde kokt i 10 minutter (husk å ta av kjelen fra platen). Så er kompotten ferdig! Den ble kjempegod med vaniljesaus på.

Tilslutt var det syltetøysom skulle lages av de siste bærene. Det ble litt mer spennende enn jeg så for meg! Det var bare 1 kg. bær igjen. Oppskriften jeg fant, skulle ha 6-800 g. sukker pr. kilo. Jeg synes jo det er mye, så gikk i det minste for den laveste mengden. Jeg vurderte å gå ned mer, men da anbefalte man å bruke tilsetningsstoffer for holdbarhet, som jeg ikke vil ha i. Jeg skal gjøre mer research på dette. Jeg kokte først opp bærene i en skjele, rørte inn sukkeret og kokte de opp på ny. Når jeg kjente at sukkeret var løst opp, var jeg ferdig. Så var det bare å ta over på steriliserte glass... Jeg har spart på syltetøysglass i hele vinter, men hadde et sylteglass stående i matboden jeg tenkte jeg også ville bruke. Jeg husker ikke når jeg kjøpte det, og hvor, det har stått der veldig lenge.


Når jeg skulle gjøre klart til å ta dette bilde, oppdaget jeg at det fløt endel saft utover. Jeg hadde ikke lagt merke til at jeg hadde sølt, men så er jeg jo litt rørete av meg, så tenkte ikke mer over det. Jeg løftet opp glasset for å tørke under det, og så kommer det et smell og det er syltetøy overalt!


Grunnen til safta var at glasset hadde sprukket, og da jeg løftet det, ekspolderte det utover. Jeg hadde selvsagt armen min under glasset for å tørke opp (det er kluten du ser ligegnde i alt sølet), så jeg fikk glovarmt syltetøy utover hele armen min. Jeg har sovet med kald klut rundt armen i natt, og har smurt mengder med aloe vera på den. Man kan såvidt se at det har skjedd noe, men jeg kjenner det fortsatt er varmt der jeg brant meg. Store deler av kjøkkengulvet ble dekket av syltetøy, og etter fire vask er det fortsatt en anelse klissete. Det kom ogsåsyltetøy oppover skapene og jeg finner fortsatt syltetøy på nye steder.


Det var et glass av dette merket her, så andre eventuelt kan være obs på det samme. Tror jeg skal holde meg til Norgesglass og vanlige syltetøysglass fra Nora... Men, syltetøyet ble godt, og ingenting er bedre enn å starte dagen med nystekt rundtstykke og ferskt syltetøy fra eget tre.


Så får jeg bestemme meg om jeg vil ha flere trær til senere, og i mens er det bare å vente på at plommene skal bli modne, for neste sjau.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...