mandag 21. august 2017

Hverdagsbilder uke 33 2017

Det er lenge siden jeg har klart å legge ut bilder for ei hel uke på Dagens utfordring på Facebook, men endelig har jeg fått fulgt det opp. Jeg kjenner at jeg er litt stolt av det og får klappe meg selv litt på skulderen... Her er i allefall bildene, alle tatt denne uken.

Mandag: Grimase
Det var ikke mange som ville gi meg en grimase. Men, lever
man sammen med en rottweiler, er det alltid håp!

Tirsdag: Enkelt
Kveldskos kan gjøres enkelt...

Onsdag: På brygga
Da jeg var på brygga for å fotografere et helt annet motiv for
dagens utfordring, kom plutselig disse to minkene løpende forbi meg...

Torsdag: Byggeplass
Jeg trenger ikke å dra langt til byggeplassen,
det er bare å kaste et blikk ut av stuevinduet.

Fredag: Horisont
Horisonten, sett fra Bastøferga fredag formiddag.

Lørdag: Krok
Når man deler hus med en jeger, så finner man fort slike ting
hengende på krok i kjelleren.

Søndag: Noe du fant på stranda

onsdag 16. august 2017

Merkedager: Feiring av Rugsok

Rugsok, eller rugdagen, er ikke en dag som har hatt en stor plass i hverdagen. Det het seg at det var dagen man sådde vinterrugen. Nå er alle jordene våre leid ut, og ingen er klare til å bli sådd ennå, så jeg har ingen planer om såing i dag (jeg skal bytte ut et par planter i utekrukkene, det er det nærmeste jeg kommer i dag). Egentlig var det en dag til minne om helgenen St. Rochus.

Derimot så het det at hvis katten kvesset klørne på treverket, ville det bli storm. Jeg får holde et øye med katten. Men, siden det er en villkatt som bor i låven, blir ikke det så veldig lett å kontrollere. Så hvis det blir storm, så får jeg svaret på hva han har funnet på... Foreløpig er været fint!

Lucifer, som Tiril kaller han, får se å holde klørne unna låveveggen!

tirsdag 15. august 2017

Merkedager: Feiring av Maria Himmelfart

For akkurat ett år siden begynte jeg å skrive om våre gamle merkedager. Jeg har ikke vært helt flink til å følge opp den siste tiden, men jeg har lenge lekt med tanken: Hva om jeg prøvde å inkludere litt av dem i hverdagen? Nå har ingen katolsk tro, men litt av de andre tradisjonene hadde vært interessante å følge opp så godt det lar seg gjøre.

Samtidig som valgkampen fyrer opp om truet norsk kultur og norske verdier, er det interessant å kikke på den kulturen som allerede har blitt historie. For slike ting vil alltid være dynamiske etterhvert som verden endres. Noe vil bli for gammelt, noe vil bli glemt, noe vil overleve og nye ting vil komme til. Slik har det alltid vært og slik kommer det alltid forbli. Man kan rope og protestere om endringene, men endringene vil alltid komme og det er opp til hver enkelt hva som skal leve videre...

I dag er det Maria Himmelfart, også kalt Mariamesse om høsten og Mariamesse fyrre, dagen da Maria ble tatt opp til himmelen. Man vet ikke hvor Jomfru Maria døde eller når. Det ble derfor bestemt at det skulle være 15. august. Opprinnelig var det datoen for en naturfest som tidligere ble feiret i østen, en fest for å feire vinhøsten. Ofte ble kristne tradisjoner lagt til gamle, slik som jul og påske. Da ble gjerne overgangen til den nye religionen enklere.

Jeg lagde meg en egen liten feiring for vinhøsten i kveld...
Da var det jo passende med litt rødt i glasset!
Det er ikke en dag med altfor mange tradisjoner. På sunnmøre het det at om åkrene skiftet farge innen i dag, kunne man skjære åkeren innen 24 dager. For oss som bor på Østlandet, er åkrene som vanlig ute i god tid og flere bønder har startet treskingen allerede. Så får en håpe at kveldens kraftige regnskyll ikke legger åkrene flate...

Åkrene her begynner å bli klare til å treskes.
Denne dagen ba man til Maria om at det ikke skulle bli uår. Jeg har kanskje ikke de beste kontakten med Jomfru Maria, men jeg kan jo alltids sende ut noen ønsker om godt vær for resten av 2017.

De fleste merkedager har spådommer for været. På Maria Himmelfart het det seg at det fra i dag kan det forventes nattefrost i fjellene. Det stemmer godt med artikkelen jeg leste tidligere i dag, hvor det nå ble meldt fare for nattefrost i fjellene i Telemark. Også i nord var det nå overhengende fare for frost, noe som fort kunne bli katastrofalt for avlingene. Man var helt avhengig av det man dyrket, en kunne ikke bare kjøpe dyrefor av nærmeste nabo eller handle det man trengte fra butikken. En feilslått høst kunne gi en veldig vanskelig vinter for folk og fe.

søndag 23. juli 2017

EFIT 23. juli 2017

Her kommer et lite innblikk i min dag, gjennom fotoutfordringen Ett Foto i Timmen. Der tar man ett bilde i timen, og deler de med andre. Velkommen til min søndag!

Kl. 11.00 - Frokost. En litt sen frokost, etter å ha ligget i senga og
latet med med familien i senga...

Kl. 12.00 - To som koser seg i sola, søndag- og sommerstemningen er
til å ta og føle på!

Kl. 13.00 - Jeg synes det blir litt i varmeste laget (jeg fungerer best når
temperaturen ligger stabilt på 20 grader). Redigerer et innlegg i bloggen som
mistet i det jeg lagret det i går. Ekstraarbeid er gøy!

Kl. 14.00 - De siste bildene er endelig lastet opp!

Kl. 15.00 - Sommerferiegjesten vår Apollo har vært ute i hele dag.
Nå forsvant siste rest av skygge, så planen var å ta han inn. Det var han ikke
enig i, han ville fortsatt være ute! Jeg snudde litt på buret så han fikk litt
skygge og han gresset lykkelig videre. Jeg fulgte med, han virket ikke
plaget av været, så da fikk han kose seg ute et par timer til.

Kl. 16.00 - Maten gjøres klar ute på grillen, mens jeg kikker på hvor fine
plantene jeg fikk av en arbeidskollega av samboer har blitt.

Kl. 17.00 - Etter å ha nytt mat, kommer den kjedelige biten... Matrester,
oppvask og annet arbeid...

Kl. 18.00 - Vi har tatt oss en tur til Melsomvik
hvor Tiril skal få ri på en hest.

Kl. 19.00 - Tiril og kaldblodshoppa Ren Fryd fant tonen godt
og jeg tror nok hun hadde lysst til å ri den flere ganger.

Kl. 20.00 - Jeg kjørte en rask tur innom mamma for å hente noen
gardiner hun hadde sydd. Plutselig landet en stor fugl rett ved bilen,
det var en ung grønnspette på jakt etter litt mat i gresset...

Kl. 21.00 - Et kort besøk hos mamma varte en time, men nå må vi hjem.

Kl. 22.00 - Jorbær til sen dessert!

Kl. 23.00 - Hestene får vann. Jeg liker ikke at det helt tydelig begynner
å bli tidligere mørkt om kvelden...
Takk for i dag!

tirsdag 4. juli 2017

EFIT 3. juli 2017

Det har vært stille på bloggen en liten stund nå. Det er rett og slett fordi formen min har tatt seg et svalestup ned i en dalbunn. Sliten, dårlig konsentrasjon og mye smerter har gjort at bloggen har havnet langt ned på prioriteringslista. Dagens Ett foto i Timmen bærer preg av akkurat dette. Det kan gjerne virke som om jeg gjør masse og er travelt opptatt. Som regel så forsøker jeg nok å få EFIT til å virke litt mer interessant, andre ganger har jeg hatt flaks og dagen har sammenfalt med aktiviteter. Det man ikke ser, er dagene etter. Dagene da fibromyalgien setter en stopper for altfor mye, og som gjør at dagene etter aktive dager er ganske tunge...


Kl. 10.30 - Det kan være litt kronglete med en hest som gjerne skal gå på beite og en som skal slankes. Dette er vår midlertidige løsning. Om natta står de sammen, og resten av dagen går de på hver sin side av gjerdet. Jeg var litt trøtt denne morgenen, og er litt senere i gang enn planlagt. Men nå skal Linnea få komme over på grasset.


Kl. 11.39 - Kroppen er tung og har ikke lyst til å forlate sofaen. Det er Tour de France på TV, men jeg orker ikke å flytte på meg så jeg får tak i fjernkontrollen.


Kl. 12.30 - Latmannsvanning. På tide og slå av sprederen, som jeg hadde glemt at jeg hadde satt på...


Kl. 13.30 - Mer sofasløving, selv om jeg har fått gjort litt småtteri innimellom. Må virkelig komme i gang nå, om jeg skal få gjort en brøkdel av hva som er planen.


KL. 14.35 - Badetøy er pakket! Jeg synes personlig det er litt i kaldeste laget, men en får vel ofre seg litt for disse barna. Det å bade i kaldt vær er veldig smertefullt, så jeg forsøker å unngå det. Men så kan man ikke hele tiden være den kjipe heller...


Kl. 15.30 - Tiril har kjøpt seg en fidget spinner, etter å ha mast lenge.


Kl. 16.28 - Det blåser og det kommer gradvis litt flere og flere skyer sigende. Men når man har fått ny flytemadrass til bursdagen sin, så må den jo testes! Og ja, vannet var iskaldt. De små barna som var på strands syntes det var veldig kult med en stor is, og en liten tass måtte bort og ta på den en par ganger...


 Kl. 17.35 - Middagsforberedelser. Karbonader med egenrørte tyttebær.


Kl. 18.25 - Middagen er på bordet. Selv om sola fortsatt skinner utenfor, så har det begynt å bli ganske surt. Derfor spiste vi inne i stedet.


Kl. 19.37 - Samboer skal besøke sin mormor, og jeg har plukket en bukett til henne.


Kl. 20.40 - Jeg skal egentlig ut å ri, men kroppen skriker i protest og jeg konkluderer uvillig at det ble sofa og atter sofa... Det ble ingen ridetur i dag med andre ord, bare tanken på å skulle hente hesten var tungt.


KL. 21.25 - Jeg fikk med meg Tiril ut for å gjøre rent hos feriegjesten vår, Apollo. Det ble endel kaninkos før det ble kvelden.


Kl. 22.40 - Det begynte plutselig å regne noe helt voldsomt, så hestene fikk komme inn for kvelden. Linna hater virkelig å bli våt, og jeg rakk ikke å få av henne grima før hun veltet overende i flisa. Regn klør nemlig!

mandag 29. mai 2017

Krangleskjærer og vakttroster

Det er daglige kamper i hagen for tiden. Jeg husker jeg så ei som spurte følgende spørsmål: Hvordan bli kvitt skjærer i hagen? Svaret er enkelt og greit: Håp at du får gråtrost som hekker i hagen eller hos naboen. For om det er tilfelle er det ingen kjære mor! Det er ikke noe enklere om du er kråke. Her på gårdene er det to kråker og to skjærer som lusker rundt. Så fort de nærmer seg fuglematen, hører jeg gråtrostens hese skratting og så farer det en grå fugl i vill fart forbi vinduet. Kråkene blir regelrett bæsjet ned av gråtrosten (kallenavn er skittrast), og går konstant med fugleskit i fjærdrakta.


Gråtrosten har rigget seg fint til å trærne i hagen, og her ser de det som skjer. Det tar ikke mange sekundene fra inntrengeren har forsøkt å luske seg inn, til de blir oppdaget. Flaggspetten har også fått gjennomgå en dag her.


Skjæra er smart og gjemmer seg blant grenene i kirsebærtreet. Da kan den holde seg skjult til gråtrosten er borte, for så snike seg bort til maten igjen...




Freden varte ikke lenge, plutselig kommer kjeftasmella jagende og opp i kirsebærtreet bærer det igjen.


Gråtrosten blir sittende litt i treet, ganske så sint, før den innser at at den får ta seg en pause for denne gangen.


 Så fort gråtrosten er borte, kommer skjærene snikende bort til maten igjen.


Noen munnfuller senere er det i gang igjen...


Gråtrostene leter rundt etter skjærene, som denne gangen har gjemt seg i plommetreet.



Skjæra prøver å hoppe ned fra treet, men denne gangen er den altofr nærme gråtrostens vaktpost og har ingen sjans til å komme seg avgårde usett.


Når adrenalinet er høyt, kan selv venner bli uvenner når de må dele tre i en stresset situasjon. Plutselig barket skjærene sammen innimellom grenene og gikk rett i bakken, hvor den ene holdt den andre nede.



Men nok fikk sannelig være nok, mente gråtrosten og skiller kranglefantene og deretter kjeppjager de avsted. Slikt tøys er ikke greit!



En liten pustepause utenfor gråtrostens teritorium må til for å få roet seg ned. Skjæra hoster og rister seg, og er tydelig oppjaget.


Men skjæra er ingen pingle! Etter et par minutter er den tilbake igjen, for mat må man ha!


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...