søndag 28. januar 2018

EFIT 28. januar 2018

Da fikk jeg endelig fullført en EFIT, den første på lenge. Her er min søndag, time for time...


Klokken 08.49 - Jeg blir vekt med frokost på senga!


Klokken 10.45 - Etter frokost sovnet jeg og sov en time til... Jeg står opp til tåke.


Klokken 11.45 - Badekar, varmt vann, musikk og bok...


Klokken 12.47 - Denne helgen er den store hagefugltellingen 2018. Her skal det telles fugl! Mange var redde for å bli telt, muligens den hadde hørt eventyret om Geitekillingen som kunne telles til ti, og flere faste gjester holdt seg unna i dag.


Kl. 13.44 - Da var fuglene telt og jeg får registrere dem på fuglevennen.no.


Klokken 14.39 - Ole Jan og Saga har vært og hentet litt ved.

Klokken 15.46 - Litt sen lunsj mens jeg slapper av litt.


Klokken 16.48 - Har du ikke sett Michael Moores dokumentar "Where to Invade", så anbefales den på det sterkeste. Etter den filmen vurderer jeg å flytte til Italia. Det er ekstra gøy når lille Horten og Bastøy fengsel er med. 


Klokken 17.45 - Jeg har startet forberedelser til middagen.


Klokken 18.40 - Middagen er snart ferdig. Torsk med rotmosstappe og eggesmør.


Klokken 19.45 - Først så rydder man kjøkkenbenken, så lager man mat, for så å måtte rydde kjøkkenbanken på nytt. Og sånn går nå dagene! Jeg drømmer om kjøkken med mer benkeplass...


Klokken 20.47 - Jeg ser på naturprogram og gleder meg til trekkfuglene kommer med våren.


Klokken 21.50 - Hestene får komme inn for kvelden. Bilde ble umulig å få tatt. Iphone+mørke+bevegelse er en håpløs kombinasjon...


Klokken 22.45 - Jeg drikker Cola og observerer at den fortsatt har litt julestemning. Jeg ser på en dokumentar om Stalin og innser at jeg har fått en skikkelig dokumentardilla. Før Stalin så jeg en dokumentar om hvordan dinosaurene ble utryddet.


23.47 - Jeg er klar til å legge inn dagens bilder!

Takk for besøket og velkommen tilbake!

mandag 4. desember 2017

Luke 4 - Grantreet av H.C. Andersen

I dag får dere et eventyr av H.C. Andersen som gjorde inntrykk på meg da jeg så den første gangen. Dessverre fant jeg den kun på engelsk. Historien handler om et ungt grantre som ser alle de andre grantrærne som blir hugget og hentet. En dag er det hans tur...

søndag 3. desember 2017

Luke 3 - Første søndag i advent


Det er første søndag i advent i dag, og nå begynner virkelig nedtellingen til jul. Min datter kom med kommentaren "det er snart bare 20 dager igjen til jul, mamma", mens jeg hang opp julestjerna i vinduet. Takk for den påminnelsen, jenta mi! Jeg er ikke helt der ennå, men når er man vel det? Det er jo ikke for ingenting at uttrykket som julekvelden på kjerringa fortsatt lever i beste velgående...

Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi ett lys i kveld,
vi tenner det for glede.
For meg er dagen fire lilla lys i en stake, hvor det ene lyset tennes. Det er dagen da adventsstjernene henges opp og jeg endelig begynner å kjenne litt på julestemningen. Jeg synes nå at det er lov å spille julemusikk og sette frem julepynten. Personlig liker jeg ikke noe slikt før advent. Julebrus, marsipan (kanskje marsipan, fordi det er så godt) og all julpeynten kan til nødt vente til den siste uka i november, men jeg mistenker at handelsstanden neppe er enig.
Advent er en gammel, kristen høytid, og den stammer fra slutten av 400-tallet. Den marker ventetiden til Jesu fødsel og ordet advent betyr Herren komme, men den markerer også starten på kirkeåret. Den første søndagen faller på den søndagen nærmest 30. november og vil alltid være mellom 27. november til 3. desember. I år var det den 3.desember, hvor siste søndagen blir på julaften.

Jeg håper dere alle har hatt en trivelig første advent, og det har jeg. Vi har kjørt oppdrag på julemarked med Saga og gledet mange barn i dag. Det var kaldt, men veldig koselig.

lørdag 2. desember 2017

Luke 2 - Fuglemat

Nå som vinteren har kommet og insektene har gått i dvale, er det på tide å mate fuglene igjen. Selv har jeg gjort det i et par måneder allerede, etter en liten pause midt på sommeren. Det begynner nå å betale seg med en stor variasjon i arter. Jeg har brukt litt tid på å virkelig sette meg inn i hva de forskjellige fuglene spiser, noe jeg også ser resultater av nå som både rødstrupa og gulspurven endelig har funnet veien opp til matfatet.

Plutselig var det fult av gulspurv her ute, det nærmeste jeg har observert
de tidligere er låvetaket.
Det å mate fuglene om vinteren, er en gammel skikk. Det å henge ut julenek til fuglene går nemlig langt tilbake. De første skriftlige opplysningene stammer fra 1753, men prestene fordømte skikken som hendensk. Det kan tyde på at juleneket går langt tilbake i tid. Noen forskere har en teori på at neket opprinnelig var et offer til Odin eller fruktbarhetsdemoner, selv om det ikke finnes noe bevis på dette. Eilert Sundt (1917-1975), en teolog og samfunnsforsker, mente at juleneket kunne være en førkristen beskyttelse mot onde makter. Andre teorier er at det var et offer til en vegetasjonsguddom, eller et hjelpemiddel for å holde liv i en hedensk kornånd, representert ved spurvene. Andre igjen mener at kornbandet var en magisk bestikkelse av fugl som gjorde skade på avlingen. Når disse fikk korn om vinteren, ville de ikke ødelegge avlingene til sommeren.


Solsikkefrøene er populære hos småfuglene. Herr og Fru grønnfink, og en
liten stillits forsyner seg grådig. Det finnes mange fine matere der uten,
men dessverre er det dårlig holdbarhet på mange av de, spesielt de i
tre. Denne fra Europris ble kjøpt i fjor vinter, den holder kanskje ut vinteren.
På forskjellige steder i landet hadde man forskjellige skikker på når juleneket, eller kornbandet som det også het, skulle henges ut. Det kunne være klokken 12, så fort det ble lyst, før middag eller når julen ringte inn. Juleneket skulle henges høyt i et tre eller på en stake, slik at det var lett å finne for småfuglene. Når dompap, spurv og kjøtmmeis flokket seg på neket, var det varsel om et godt kornår. Kom det derimot få fugler som spiste lite, ble det derimot uår og en dårlig kornhøst. Det lovte ikke godt om det var skjæra som kom først. Kom spurven før neket var satt opp, eller det viste seg at neket var tomt, spådde det dødsfall i familien.

Julekort med julenek av Opphavsperson ukjent/Nasjonalbiblioteket.
Falt i det fri (Public domain)
Kornbandet skulle være stort og av det beste kornet. Det var nok mye større enn det vi pleier å få kjøpt i dag på diverse julemarkeder i dag. Det het seg at neket var det siste man laget om høsten. Mulig det ble gjort etter at man hadde tatt unna kornet man trengte selv? I dag har det blitt et symbol på jul, og har blitt et yndet julemotiv.

I moderne tid forer vi fuglene for at de skal ha litt ekstra gjennom vinteren, men også fordi det er utrolig trivelig å sitte og se på det yrende fuglelivet utenfor vinduet. Det er bevist at de som titter på fugler har bedre psykisk helse. Jeg kjenner godt på den roen det gir meg å sette av en halvtime i en stressende hverdag, og bare se på fuglene som spiser utenfor stuevinduet mitt.
Disse to kjøttmeisene var ikke helt enige om at de kunne dele matfatet...
Men det å mate fuglene er vel ingen kunst? Jo, det er litt å sette seg inn i. Vil man starte, så begynn med solsikkefrø. Da tiltrekker man et størst antall arter. Villfuglblanding er sjelden en suksess alene, da kommer solsikkeelskerne og slenger mye korn på bakken for å at de skal få det de vil ha. Skal man derimot dekke behovet til en rik variasjon arter, så må flere beholdere til. En stor med solsikkefrø, en med villfuglfrø (da gjerne med havre og solsikkefrø uten skall i, da blir gjerne gulspurven og rødstrupa glad), meiseboller og nøtter. Det er også endel arter som kun spiser fra bakken, men ofte så slipper man å tenke altfor mye på det siden det er nok av rotekopper som søler. Bare husk på å rengjøre regelmessig, så det ikke kommer en masse gnagere! Selv har jeg såvidt begynt å regne litt på om det lønner seg å lage egen villfuglblanding i større kvanta. Det er noe jeg i såfall kommer tilbake til i bloggen ved en senere anledning.
Rødstrupa er en av de vakreste fuglene synes jeg, og endelig har
den blitt en fast gjest utenfor vinduet.

Per dags dato har vi en fast gjeng bestående av følgende arter utenfor her: Gråspurv, bokfink, løvmeis, spettmeis, kjøttmeis, blåmeis, gulspurv, bokfink, bjørkefink, rødstrupe, dompap, gråsisik, stillits, grønnfink, flaggspett og selvsagt noen skjærer og kråker. Endel fugler har nå reist til varmere strøk. Men hver tålmodig, i starten kan det hende det bare er noen få fugler som dukker opp, før flere og flere oppdager restauranten din! Ettervert kommer også gleden over hver nye art som dukker opp, så ha alltid en fuglebok lett tilgjengelig! Et av mine store mål har vært å få gulspurven og rødstrupa til å spise av maten jeg har lagt ut. Endelig har jeg klart det. De spiser nemlig ikke fra matere, og spesielt gulspurven er glad i havre. Rødstrupa har så tynt nebb at den ikke knuser solsikkefrø, selv om det er blant disse den for det meste har gått og rotet på bakken.
Det er ofte ganske så fuglsomt utenfor her, med en stor variasjon
arter som koser seg med maten.
Jeg nevnte over det å lage egen villfuglblanding, men en kan også lage egne meiseboller! Det er faktisk ganske enkelt. Mange spør gjerne etter en spesifik oppskrift, men jeg har begynt å bruke litt forskjellig av det jeg har liggende.
Litt ingredienser man kan ha i en meisebolle.
I de siste jeg laget, hadde jeg delfiafett, noen frosne bringebær, nøtter, villfuglblanding, rosiner og havregryn. Et råd er å knuse noen ferdiglagede meiseboller, for å få med litt talg (det skal testes ved neste produksjon). Begynn med å smelte fettet og la det kjøle seg litt før du tar i resten av ingrediensene. Hvis ikke ender du opp med å frityrsteke dem. Hakk opp nøttene (alt av usaltede nøtter kan brukes). La det kjøle seg litt mer til det blir en litt mer tykk masse. Bare vær obs på at om du har i frosne bær, stivner det fort. Det lærte jeg bokstavelig talt på det harde viset! Når det er formbart, lag runde boller eller ha det i melkekartonger, plastbegre (tomme rømmebeger), eller bruk pepperkakeformer for å få artige former, og fest et tau rundt. Selv har jeg spart på kokosnøttskall jeg har kjøpt ferdigfylt tidligere. Sett det kaldt til det har stivnet helt (eller ha i frosne bær, så er det steinhardt før du nesten rekker å blunke).
For at fettet ikke skal bli for varmt, slår jeg som oftest av ovnen når det
er så lite igjen, og så lar jeg det smelte videre uten tilført varme.

Det blir ganske rosa meiseboller når man har i litt bringebær!
Et plastbeger kan lett fjernes etterpå, og fungerer fint som en form.
Da er det bare å vente på at fuglene skal oppdage delikatessen.
Foreløpig fristet nok nøttene mest...
Det er noe eget ved å se fuglene spise av maten du har laget selv. Det er helt klar mye mer populært med hjemmelagede meiseboller, enn med de man kjøper. Det er litt mer jobb, men ikke mye. Velger du derimot å kjøpe meiseboller, så gjør meg en tjeneste. Ta av plastnettene de kommer i! Fuglene kan henge fast bena i de, og de blir lett stjålet av skjære som så slipper det fra seg i naturen. Jeg finner slike nett over alt, på stranda, på jordet og i skogen. Kjøp heller en spiral de kan ligge i, så er de også sikret mot notoriske tyver.
Det er bare å få av dette nettet med en gang, og henger du den opp slik,
blir den kjapt et herremåltid for skjære som bare stikker av med den.
Det å gå til anskaffelse av en slik spiral, er en god løsning. Det er god
oppbevaring både for meiseboller og pilfinker!
Da er det bare å dra fram godstolen foran vinduet og kose seg med dine nye venner! Straks skal juleneket kjøpes inn her, det skal bli spennende å se hvem som foretrekker det.

Her om dagen kom første dompapen! Den foretrekker solsikkefrø på
bakken. Nå er det bare å vente på at hennes røde partner skal dukke opp.
Først finner man et solsikkefrø. og så tar man det opp i treet for å spise.
Løvmeisen er en riktig så artig sjarmør og følge med på.

fredag 1. desember 2017

Luke 1 - Julekalenderen



Etter en skikkelig dårlig bloggeperiode, hiver jeg meg hodestups ut i det og gjør som i fjor, lager en bloggejulekalender de neste 24 dagene. Så får vi se om jeg blir veldig lei eller får inspirasjon til videre blogging (jeg håper på det siste).

Når man skal starte opp med en julekalender, sier det seg selv at temaet i dag må være julekalenderen. Hvordan startet denne tradisjonen? Og er det på tide å ta pakkekalenderen og tilbake til et litt mer edruelig nivå?

Jeg har selv vokst opp med pakkekalender, som så mange barn med meg. Mamma lagde en som min søster og jeg hadde på deling. I pakkekalenderen var det litt godteri og litt småtteri. En tradisjon jeg har tatt med meg videre. Annenhver dag fikk vi hver vår pakke, og de siste dagene mot jul mener jeg å huske at vi fikk hver vår. Ved siden av byttet vi på å ha en sjokoladekalender eller en tingkalender. Jeg vet ikke om andre kalte den det, men en tingkalender var en kalender med en liten figur man kunne samle på. Jeg kjenner det er mange, gode barndomsminner som dukker opp når jeg tenker tilbake på desember...

Sondres kalender i år. De store pakkene er ikkeblant de dyreste for å si det slik.
Det har vært mye diskusjon i det siste rundt julekalenderen. Mange har gitt dyrere og dyrere gaver i de seneste årene, i takt med at folk har fått bedre råd. Når barna har fått forventning om 24 flotte gaver, da vil de jo ikke gå tilbake til "kjedelige" gaver og det kan kanskje være vanskelig å "nedgradere". Dette har vært et tema i samtlige medier de seneste dagene og jeg tenker at det er viktig for alle å tenke nøye etter, hvordan vil man egentlig ha det? Er det greit å stresse med dyre gaver, eller vil man ha det ganske lavmælt? Vil man ha kalender i huset hele tatt, eller ønsker man seg kalender selv om man har blitt voksen? Vil man kjøre alternativer, som rampenissen (en nisse som finner på en rampestrek hver dag), eller kansje ha en aktivitetskalender hvor man finner på en kalender hver dag.

Jeg tenker at jeg ikke vil kjøre en moralpreken. Det er mange nok der ute som roper: Bruk mindre penger, ikke skjem bort ungene osv. Men alt i alt så er man voksne folk som tar sine gode og dårlige valg. Man kan lytte til rådene og ta et valg utifra det. Men når man har fått tenkt litt, så gjør man forhåpentligvis det som er rett for seg selv og sin familie.

Innpakking, jeg synes nå det er ganske gøy jeg. Nivået på de fleste pakkene
avslører jeg såvidt på bildet...
Selv har jeg aldri hatt råd til den dyre trenden, men jeg tror jeg nok hadde fortsatt med tradisjonen fra da jeg var liten. Et år, da min datter ikke var så veldig gammel, kjøpte jeg inn et koppestell og litt lekemat i plast. Så fikk hun en og en ting hver dag. Jeg hadde en kalender med små skuffer, så da skrev jeg som oftest lapper med noen hint og så måtte hun ut og lete. Innimellom lå det en liten ting i skuffen, om den fikk plas. Et par ganger har hun bare fått en sjokoladekalender, men seriøst, er det noen som faktisk liker de sjokoladene? Et par år har det vært ferdigkalendere, enten Lego eller Schleich. Men så ender vi alltid tilbake på den hjemmelagede pakkekalenderen. Barna her er nok også såpass gamle nå, i en alder av 13 og 18 år, så en Lego-kalender blir nok hakket for barnslig.

Det er jo ganske enkelt å kjøpe en ferdig kalender til barna, selv om
jeg personlig synes det har vært litt stusselig de årene jeg ikke har kunnet
lage en kalender selv. Det er litt av sjarmen synes nå jeg.
Men hvor startet julekalenderen? Den skal ha blitt masseprodusert i Tyskland i 1908 av forleggeren Gerhard Lang. Det var en kalender med 24 luker, som skjulte 24 forskjellige vers. Dog skal rykter ha det til at det utkom en kalender i 1902, i Hamburg. Til Norge kom den ikke før etter krigen. Før dette, på 1880-tallet, het det seg at en Fru Lang fra Tyskland laget 24 små pakker til sin syke sønn, for å korte ned ventetiden fram mot julen. Etter det spredte skikken seg, til industrien fanget opp den gode ideen og begynte å produsere kalendere.

Forskjellige versjoner av kalenderen kunne være et bilde som ble avdekket, bilde for bilde. Andre kunne inneholde små figurer, som tilslutt kunne settes sammen til en julekrybbe. Etter hvert har den utviklet seg til det vi har i dag. TV kastet seg også på ideen etterhvert, og har med årene gitt oss mange gode og kjære minner. Skomaker Andersen har nok vært den som fortsatt lever sterkest i hjertene til folk.

Julekalenderen er med andre ord, ikke en spesielt gammel tradisjon. Men den har befestet seg hardt. Her i huset er gavene pakket og plassert på rommene til barna. Ingenting dyrt, for det meste godteri (større pakninger delt opp i enkeltpakker) og noen ting de trenger og som ikke egner seg som julegaver. Nå skal jeg ikke avsløre for mye her, i tilfelle noen av dem skulle finne på å lese dette. Mens jeg pakket inn gavene, hadde nyhetene, ironisk nok, et innslag om de dyre gavene folk kjøpte, og jeg følte selv at jeg har lagt meg på det nivået jeg er komfortabel med.


Julekalenderen var et tema på dagens nyheter, mens jeg pakket inn barnas
gaver, hvor ekspertene råder foreldre til å gi rimeligere og enklere pakker.

Så får vi håpe at alle barna gleder seg til i morgen og at de blir glade for det de får. Her starter vi ganske fornuftig (og jeg kan avlsøre det her, for innen ungene eventuelt leser dette så har de allerede åpnet pakkene). Tiril får en lommelykt hun kan ha på rommet sitt. Vi hadde et lengre strømbrudd i forrige uke, og da ble det veldig mørkt på rommet hennes. Sondre får en isskrape til bilen. Han er fersk sjåfør og har lånt vår isskrape. På tide han får sin egen, så jeg klarer å få skrapt frontruten på vår bil (den er så høy at jeg ikke rekker midten av frontruta med en vanlig isskrape og må ha en lengre en).

tirsdag 21. november 2017

EFIT 21. november 2017

Da var det tid for en ny runde med Et foto i timen, og her er min dag.

Kl. 09.08 - Vi skal være hundepassere et par
dager, og Denniz skal sette huset på hodet frem
til torsdag. Siden jeg ventet besøk i det han kom, bant
jeg han fast. Det er ikke bare, bare å bli møtt av en
superglad og ivrig rottweilerhann på 1 år!
Kl. 10.05 - Vinteren har kommet og småfuglene er glade for å få litt ekstra
og spise.
Kl. 11.00 - En vet vinteren har kommet når man er i gang med
vannbæring til hestene... Jeg tror det er den tingen som er øverst på
lista over ting jeg misliker med vinteren...
Kl. 12.06- Ut på tur med Denniz. Jeg kjenner jeg har savnet å gå tur
med hund!
Kl.13.04 - Velkomskomiteen kom løpende når vi kom hjem.
Kl. 14.06 - Ehem, Denniz... Der skulle vel ikke du være?
Kl. 15.05 - Litt sløving på sofaen mens jeg venter på at de andre
skal komme hjem.
Kl. 16.00 - Middag på gang, og en av ingrediensene er en ... brokkoli!
Kl. 17.04 - Bordet er dekket!
Kl. 18.04 - En svipptur i butikken.
Kl. 19.02 - Nyheter på TV...
Kl. 20.08 - Oppdateter sidene til Vestfold dølahestlag
Kl. 21.10 - Litt kveldssnacks
Kl. 22.05 - En tur på do... Tar hun bilder av det
sier du? Poenget med bildet er faktisk å
spørre: Ser du eselet?
Kl. 23.03 -Denniz varmer seg foran ovnen.
Takk for i dag!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...